Anbefaler begrensninger i laksefiske

Det fiskes for hardt på seks av ti laksebestander. Dette innebærer at fisket bør begrenses ytterligere på kysten, i de fleste fjordområder og i en lang rekke vassdrag. Det er konklusjonene i en rapport fra det vitenskapelige rådet for lakseforvaltning.

I 180 norske laksvassdrag er det satt såkalte gytebestandsmål. Det vil si mål for hvor mye gytefisk som trengs i elvene for å opprettholde en god reproduksjon. Det er disse elvene forskerne har konsentrert seg om i denne runden. 95 prosent av laksefangstene i norske elver blir fisket i nettopp disse vassdragene. I rapporten beregner de i hvor stor grad gytebestandsmålene er nådd. Konklusjonene er nedslående.

Ikke bærekraftig beskatning
Ifølge forskerne er den samlede beskatningen i sjø og elv bærekraftig for 56 av de 180 laksebestandene som er vurdert. De mener at 63 bestander krever betydelig eller svært stor reduksjon i fisket. For 34 bestander gir de råd om moderat reduksjon.

– Forskerne slår fast at beskatningen av urovekkende mange laksebestander ikke er bærekraftig i dag. Rapporten viser at det fortsatt kan være nødvendig med strengere regulering av laksefiske i både elv og sjø, sier seksjonssjef Arne Eggereide i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Også sjølaksefisket må reduseres
Forskerne har også brukt beregningene for hver laksebestand til å vurdere hvor bærekraftig laksebeskatningen er i 37 fjordområder og ti kystregioner langs Norskekysten. Heller ikke her er resultatene gode.

Kun 11 fjordområder får karakteren godkjent. I 14 områder må beskatningen reduseres betydelig eller svært mye, ifølge forskerne. Ingen av kystregionene får godkjentstempel.
Kilde: www.dirnat.no

Om man ser i rapporten for Numedalslågens del :

«015.Z Numedalslågen.Råd om beskatning: Det er fare for at beskatningen for denne bestanden er utenfor bærekraftige rammer og beskatningen bør reduseres moderat for å sikre oppnåelse av gytebestandsmål og forvaltningsmålet.»

Jeg ser at det vitenskapelige rådet benytter det opprinnelige gytebestandsmålet utarbeidetav NINA i 2007 og ikke forvaltningslagets beregning, godtatt av fylkesmannen juni 2009.

Det er på det rene at landets fremste forskningsmiljøer på laks og lakseforvaltning har brukt en modell for beregning av gytebestansmål som gir et betydelig høyere mål, og dette bør absolutt avklares så fort som mulig!

Kildehenvisning:

Rapport fra det vitenskapelige rådet for lakseforvaltning (ekstern lenke)

Vedleggsrapport med vurderinger for de enkelte laksebestandene (ekstern lenke)

Direktoratet for naturforvaltning

Tekst: dirnat.no

lagens-framtid.no/Frode Andersen