Vil beskytte villaksen

(Foto: Inger Lene O. Steen/op.no)

Vi mener at kvotene må gjeninnføres og all hunnfisk som tas i elva må settes ut igjen. På den måten kan vi forhindre at antall hunnfisk i Lågen synker for mye, sier Magnus Riksfjord (t.v.) og Arild Jacobsen fra interesseforeningen Lågens Framtid. Men det er ikke noe som Numedalslågen Forvaltningslag er interessert i å vurdere og mener forvaltningen av villaksen er god. 

Vil beskytte villaksen

Interesseorganisasjonen Lågens Framtid er redd det ikke er nok hunnlaks igjen til at bestanden holdes oppe, og er sterkt kritisk til hvordan grunneierforeningen forvalter villaksen.

Etter evalueringen av laksesongen 12. juli ble kvotene for stangfiske, mælkast og flåtefiske opphevet.

Det mener Arild Jacobsen og Magnus Riksfjord i Lågens Framtid at var helt feil tiltak.

– Vi registrerer at det meldes om mye laks fra dem som driver med kulturhistorisk fiske i elva. Dette må ikke hausses opp, realiteten er en helt annen. Stangfisket er elendig, hevder Jacobsen, leder i foreningen.

Til nå er det tatt 5,5 tonn med laks og forventet fangst i år er 16 tonn. Forvaltningslaget har beregnet at det da skal være igjen 17,8 tonn med hunnfisk som skal videreføre bestanden.

– Vi mener at det såkalte gytebestandmålet, altså hvor mange hunnfisk som trengs for å lage nok yngel, er beregnet på feil tallgrunnlag, sier Jacobsen.

Riksfjord utdyper:

– Vi frykter rett og slett for overfiske av laksen. Det er altfor mange ved Lågen som tenker mest på seg selv, og ikke på laksen. Vi vil at generasjonene som kommer etter oss også skal få oppleve villaksen.

Han har ingen tro på at årsfangsten ender på 16 tonn.

– Hvordan skal man få til det? Til nå er det tatt 5,5 tonn. Det er en knapp måned igjen, og man rekker ikke ta 10,5 tonn på den tida.

Den 17. juli bestemte Miljøverndirektoratet ekstraordinære regulering av laksefisket på Nordmøre, Trondheimsfjorden, deler av Nord- Troms og Vest-Finnmark. Begrunnelsen er lite innsig fra sjøen og få hunnfisk.

Både Jacobsen og Riksfjord ønsker seg tiltak i Lågen, og begge er kritisk til hvordan grunneierlaget Numedalslågens Forvaltningslag skjøtter laksefisket.

– Vi er ikke ute etter å hogge hodet av noen, men er opptatt av å begrense fisket. Vi mener det er riktig å gjeninnføre kvotene og at all hunnfisk blir sluppet tilbake i elva. Gytebestandsmålet er oppnådd i forhold til tallene, men realiteten er en annen. Det er lite innsig av laks fra sjøen og vi merker det tar lengre tid enn før når vi fanger hunnlaks til stryking om høsten, sier Jacobsen.

– Mener dere fiskebestanden er så utsatt at fisket egentlig bør stoppes?

– Inntil videre er det å gå for langt. Men det er ingen skam for forvaltningslaget å stenge elva for å ha igjen nok hunnlaks. Nå høster vi av en bestand uten overskudd, uttaler Jacobsen.

– Lågens Framtid har misforstått

Ingar Aasestad, sekretær i Numedalslågens Forvaltningslag, mener Lågens Framtid, som hovedsakelig representerer sportsfiskerne, har en klar agenda med å hevde det de gjør.

– De tror nok de får mer fisk hvis de kulturhistoriske fiske oppheves, sier Aasestad til ØP. Han mener også at Jacobsen og Riksfjord i Lågens Framtid ikke har forstått verken tall eller rollefordeling.

– Gytebestandsmålet har ingenting med beskatningsraten å gjøre, det vil si hvor stor prosentandel av laksen som fiskes opp, sier Asestad. Han forteller at beskatningsraten for Lågen er spesialberegnet av Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning, og at de tar hensyn til at det brukes både stangfiske og kulturhistorisk fiske i Lågen.

– I det rådet sitter de 20 beste lakseforskerne i landet, uttaler Aasestad. – Betyr det at du overhodet ikke er urolig for laksebestanden i Lågen?

– Beregningene viser at vi de siste årene har ligget langt over antall hunnlaks vi trenger for å opprettholde bestanden.

– Hvordan er laksesesongen så langt, etter din mening?

– Gjennomsnittlig. I forhold til mange regioner er den bra. – Vil dere til å vurdere innføre kvoter og sette ut hunnfisk? – Det er helt usannsynlig. Alt er forhåndsavtalt med Miljødirektoratet, så det er ikke lagt opp til at vi kan gjøre store justeringer utover det, sier Ingar Aasestad.

(Tekst og bilder: Inger Lene O. Steen/op.no)